«The Binding» er en bok om bøker. Om å fange en del av et liv mellom to permer, om å kunne fortape seg i en annens minner. Det er også en bok om kjærlighet, klasseskille, fysisk og psykisk mishandling og om å være tro mot seg selv.

På tross av å være en fantasybok er dette, både bokstavelig og billedlig sett, ikke en spesielt magisk bok. Uten at det er ment som noen kritikk. Verdenen vi befinner oss i er tilsynelatende identisk med England på 1800-tallet, men med ett vesentlig unntak: I dette universet består bøker av noe mer enn blekk og papir. Hva de er og hvordan de lages lar jeg være å røpe. For dette er nemlig den typen bok det er best å lese uten å vite så mye om på forhånd (selv skulle jeg ønske at jeg hadde lest den uten å vite noe som helst om handlingen). Det jeg derimot kan fortelle er at bokbinding er en noe misforstått profesjon. De fleste ser på bokbindere med avsky og forakt. Dette inkluderer foreldrene til Emmet Farmer, vår unge protagonist. En dag får Emmet et brev fra en bokbinder kalt Seredith. Hun ber ham komme for å bli hennes lærling. Emmets foreldre er naturligvis ikke henrykt over dette tilbudet, men på trass av sine fordommer sender de ham av sted. Noe som jo får en intetanende leser til å spørre seg selv: Hvorfor?

Tonen i boka er til tider ganske mørk. Noen vil kanskje si på grensen til dyster, men selv opplevde jeg det ikke slik. Som sagt minner miljøet vi befinner oss i mye om 1800-talls England, og tilstandene som blir beskrevet kan enkelte ganger minne om noe man ville funnet i en bok av Dickens. Til gjengjeld rommer boka også en svært øm og vakker kjærlighetshistorie. Alt dette kombinert med bokas rolige tempo og underliggende mysterium er kanskje grunnen til at enkelte har valgt å kalle «The Binding» for en moderne gotisk roman. En betegnelse som for så vidt passer ganske godt.
 

Reserver boka her.