Jeg må innrømme at da jeg så omslaget til “Den siste komle” av Arild Rossebø tenkte jeg at dette sikkert var en litt tørr roman. Der tok jeg feil gitt! Dette viste seg å være ei overraskende humørfylt og morsom, men naturligvis også ganske sår, bok om en familie som delvis har gått i oppløsning. 

Harald er en mann i førtiårene. Moren hans døde nylig og ikke lenge etter får han en telefon om at faren hans mest sannsynlig også er død. Denne beskjeden har gått via flere ledd før den omsider når Harald. Han har ikke sett faren sin på over et tiår, men blir likevel nokså fornærmet over at ingen i familien har tatt seg bryet med å gi beskjed. Han kontakter broren sin og sammen legger de i vei til farens begravelse. På veien begynner Harald å se tilbake på barndommen og reflekterer over hvordan ting kunne ende opp som de gjorde. 

“I det hele tatt var pappa lite opptatt av oss ungene. Oppveksten min var så kollektivt utformet at det er fristende å kalle den en standardisert oppvekst anno 1970/80-tallet. Vi var arbeiderklasse, vi var kristne og vi var nordmenn.”

En nær, personlig og nyansert fortelling om menneskelige relasjoner, om Haugesund på 70- og 80-tallet og hvordan det noen ganger er de som står oss nærmest det er vanskeligst å være ærlig med. 
 

N.B. Boka er nominert til Bibliotekets litteraturpris 2023! 

For mer informasjon om prisen se biblioteketslitteraturpris.no